Når du betaler for mat i butikken, er det lett å tenke at prisen først og fremst går til bonden eller produsenten. I realiteten fordeles verdien mellom flere ledd: transport, lagring, pakking, markedsføring, butikkdrift, kjedeledd og eiere.
Jo flere ledd, desto flere skal ha sin andel.
Resultatet er ofte at den som faktisk har produsert råvaren sitter igjen med en relativt liten del av sluttprisen. Et enkelt eksempel illustrerer dette: Et egg kan koste rundt fem kroner i butikk, mens bondens andel kan være rundt én krone og tretti øre. Tilsvarende mønster finnes for kjøtt, grønnsaker og andre basisvarer.
Dette er ikke nødvendigvis et resultat av ond vilje. Det er et resultat av struktur.





