Aktiv produksjon i hele landet styrker både matsikkerhet og distriktsøkonomi.

Selvforsyning og beredskap

Hvor robust er matsystemet vårt?

De siste årene har vist hvor sårbare globale forsyningskjeder kan være. Pandemi, krig, energikrise og klimahendelser har påvirket både produksjon og transport av mat. Når store deler av det vi spiser er avhengig av lange, internasjonale verdikjeder, øker sårbarheten.

Norge importerer en betydelig del av maten vi forbruker, målt i kalorier. Samtidig har vi naturressurser – jord, beite, hav – som kan brukes mer aktivt. Spørsmålet er ikke om vi skal slutte å handle med verden. Spørsmålet er hvor robust vårt eget system er dersom noe svikter.

Selvforsyning handler ikke om isolasjon. Det handler om balanse.

Verdt å tenke på

Norge er rundt 40–50 % selvforsynt målt i kalorier, avhengig av beregningsmåte.
Andelen reduseres dersom man trekker fra importert fôr.
Matvareberedskap regnes som en del av nasjonal sikkerhet.
Sentraliserte systemer kan være effektive, men også sårbare for avbrudd.
Aktiv produksjon i hele landet styrker både matsikkerhet og distriktsøkonomi.

Et matsystem med flere lokale produsenter, flere salgskanaler og kortere verdikjeder gir større fleksibilitet. Når produksjon og distribusjon er spredt, reduseres risikoen for at én flaskehals stopper hele flyten.

Direkte handel og styrking av lokale tilbydere bidrar til dette. Når flere produsenter har direkte kontakt med markedet, øker deres økonomiske bærekraft. Det gjør det mer attraktivt å opprettholde produksjon også i distriktene. Hver gård som legges ned, reduserer ikke bare volum – den reduserer beredskap.

Beredskap handler om mer enn lager. Det handler om levende produksjon.

Et land med aktive bønder, fiskere og foredlere over hele landet står sterkere i møte med kriser enn et land som er helt avhengig av import og sentralisert distribusjon.

Gjør rett ved å investere i samfunnets robusthet.