Det skal lønne seg

Et egg koster rundt fem kroner i butikken og bonden får ca. én krone og tretti øre. En liter melk selges gjerne for tjuefem kroner, melkebonden får mindre enn en femtedel. Og mens du betaler fire hundre kroner kiloen for storfekjøtt, sitter den som avlet opp dyret igjen med rundt seksti. Det samme gjelder fisk, bakevarer, gulrøtter, kål og alt det andre vi spiser hver dag, prisen firedobles eller mer før den når middagsbordet ditt.

Det er altså ikke produsentene som tar den store fortjenesten. Det er alle mellomleddene – frakten, lagrene, pakkeriet, markedsføringen, butikken, og til slutt kjedenes eiere og staten. Det er sånn det er blitt, og de færreste av oss tenker over det når vi handler.

Men hva om det fantes en enklere vei mellom de som fremstiller råvarene og oss forbrukere?

I Norge er et hjelpemiddel for nettopp det. Når du handler direkte fra bonden, fiskeren, birøkteren eller bakeren, er det de som har gjort jobben, som også får betalt. Du betaler ofte ofte ikke mye mer og noen ganger mindre enn i butikken. Men pengene går dit de skal. Det føles riktig og rettferdig, det er sunnere og smaker ofte bedre også.

Men alt handler ikke bare om pris. Mange av de ferskeste og beste råvarene får du nemlig aldri se i butikken. Der skal jo alt være likt, ha samme størrelse, samme farge og fasong. Akurker som vokser litt skjevt eller epler som er for store eller små, havner aldri i hyllene, selv om de er like gode, ja ofte bedre.

Tilbyderne som er med i I Norge tilbyr mer enn bare mat. De tilbyr variasjon, smaker, og tilgang til det som ellers forsvinner i systemet. Her får du grønnsaker trukket rett opp av jorda, brød som er nystekt på hjemmebakeriet og fisk som er fanget samme morgen. Det er ikke innpakket i plast og markedsspråk, men selges til deg, ferskt og ærlig.

Det er mye som går tapt i den lange reisen maten vanligvis tar til butikkhyllene. Næringsstoffer, smak og tekstur forsvinner med tid og temperatur. Jo kortere vei fra jord, fjord eller fjøs til kjøkkenet ditt, jo mer bevares. Ferskere mat gir mer energi, mer næring og mindre behov for kunstig konservering.

Det er nettopp dette som gjør det lønnsomt for oss forbrukere å handle direkte. Ikke bare fordi det er billigere for noen og mer rettferdig for andre, men fordi det gir bedre kvalitet som betyr bedre livskvalitet for deg og dine. Fordi dette er ekte råvarer, tatt frem av folk som bryr seg om det de leverer.

Så neste gang du skal handle, bruk I Norge. Finnes det en gård, et fiskemottak eller et bakeri i nærheten? Sjansen er stor for at svaret er ja. Og maten? Den vil smake bedre og gjøre deg sunnere enn den du finner i butikken..

Det beste med norsk natur og kultur

Norsk folkekultur er mer enn bygninger og arbeidsmåter, den lever i musikken, dansen og håndverket. Hver region har sin egen bunad, ofte inspirert av lokale broderiteknikker og tekstiler. Hardingfela synger om fjell og daler, mens stev og folkesanger forteller historier fra gamle dager.

Gamle sagn, eventyr og folketro har også formet hvordan vi ser verden. Mange av historiene vi kjenner fra troll til huldra er knyttet til gårdsdrift, jakt og naturens luner. På flere steder I Norge kan du fortsatt høre disse historiene fortalt på gamle tunet, kaia eller i fjøset.

For mat og drikke er ikke bare næring, det er en del av vår identitet. Retter som rakfisk, fenalår, klippfisk og gomme har vært en del av norsk kultur i århundrer. Våre forfedre utviklet smarte metoder for å konservere og foredle maten, teknikker som fortsatt lever i de små, lokale bedriftene.

Ved å handle direkte fra lokale produsenter, støtter vi ikke bare bærekraftig matproduksjon, vi tar også vare på vår egen natur og kultur. Vi holder i hevd ekte smaker, håndverk og tradisjoner som ellers vil gått tapt i masseproduksjonens ensretting.

I århundrer var gården ikke bare et sted for matproduksjon, den var selve livsgrunnlaget for norske familier. Alt fra byggeskikk til folketradisjoner er knyttet til gårdsdriften. Laftede tømmerhus, grindbygg, bunader, stabbur og stakittgjerder vitner om en tid da folk bygde for generasjoner.

Ut på tunet var ikke bare et uttrykk, det var en livsstil. Folk samlet seg på tunet for dugnad, feiring og fortellinger. Mange av disse tradisjonene lever videre på besøksgårder og kulturhistoriske gårder, der du kan se hvordan folk levde, arbeidet og skapte det som i dag er vår kulturarv.

Den norske kulturarven er også formet av kysten og havet. Fiskere og fangstmenn har i århundrer kjempet mot naturkreftene for å hente inn rikdommen fra havet. Båtbyggertradisjoner, fiskerhytter, rorbuer og brygger er fortsatt levende kulturminner langs norskekysten.

Hvor enn du kommer I Norge har man lokale mattradisjoner som bygger på de råvarene som egner seg å fremstille fra naturen, lokale tilbydere holder disse i hevd deler gjerne sin kunnskap med deg.