Et egg koster rundt fem kroner i butikken, bonden får ca. én krone og tretti øre. En liter melk selges gjerne for tjuefem kroner, men bonden får mindre enn en femtedel. Og mens du kanskje betaler over tre hundre kroner kiloen for storfekjøtt, sitter bonden igjen med rundt seksti. Det samme gjelder fisk, gulrøtter, kål og alt det andre vi spiser hver dag, prisen firedobles eller mer før den når middagsbordet ditt.
Og det er ikke produsentene som tar fortjenesten. Det er alle mellomleddene – frakten, lagrene, pakkeriet, markedsføringen, butikken, og til slutt kjedenes eiere og staten som tar mesteparten av kaka. Det er sånn det er blitt, og de færreste av oss tenker over det når vi handler.
Men hva om det fantes en enklere vei mellom de som utvikler råvarene og oss forbrukere?
I Norge gjør det nettopp det. Når du handler direkte fra bonden, fiskeren, birøkteren eller bakeren, er det de som har gjort jobben, som også får betalt. Du betaler ofte ikke mer, men mer av pengene går dit de burde. Det føles rettferdig, og det smaker ofte bedre også.
Men alt handler ikke bare om pris. Mange av de ferskeste og beste råvarene får du nemlig aldri se i butikken. Der skal alt være likt, alt skal ha samme størrelse, samme farge, samme fasong. Akurker som vokser litt skjevt eller epler som er for store eller små, havner ofte aldri i hyllene, selv om de er like gode, ofte bedre.
Produsentene som er med i I Norge tilbyr mer enn bare mat. De tilbyr variasjon, smak, og tilgang til det som ellers forsvinner i systemet. Her får du grønnsaker trukket rett opp av jorda, brød som er nystekt på gårdsbakeriet, fisk som er fanget samme dag. Det er ikke innpakket i plast og markedsspråk, men ekte og ærlig.